Philip I (204-249 e.Kr.), også kjent som Filip Araberen, var romersk keiser i årene 244–249 e.Kr. Han ble født i Syria og steg raskt i gradene innen den romerske hæren. Han ble utropt til ny gardeprefekt en gang i perioden 242-3 og deretter, ved keiser Gordian III’s død i 244, til ny keiser av hæren sin. Persiske kilder hevder Gordian ble drept i et slag, mens romerske kilder antyder at han døde litt senere. Det er usikkert om han døde i et slag, om han ble drept av sine egne soldater, om han døde av andre årsaker, eller eventuelt hvilken rolle Philip spilte i hans død.
Philip ledet Romerriket i en periode preget av uro og økonomiske utfordringer. Hans regjeringstid var preget av krig, politisk usikkerhet, og han møtte motstand fra rivaliserende generaler. Han klarte raskt å avsluttet en pågående krig mot parterne, etter å ha betalt parterkongen en enorm sum for å inngå en fredsavtale. Dette var muligens ment som en midlertidig løsning, for å stabilisere riket, og for å frigjøre soldater til bruk andre steder. Philip måtte blant annet bekjempe flere germanske invasjoner over Donau.
I 249 e.Kr. ble han utfordret som keiser av Decius, en annen romersk general, som til slutt beseiret Philips’ hær. Philip ble drept i dette slaget, og Decius tok over som keiser.
Obv: IMP M IVL PHILIPPVS AVG / Radiate bust right, draped & cuirassed
Rev: SECVRIT ORBIS / Securitas seated left, holding wand & propping head with left hand.